Når startet du i Håkull?
– Første formelle ansettelsen var i 1984 med småjobbing, – etter hvert har det blitt mer.
Hvordan hadde det seg at du begynte hos Håkull?
– Det føltes naturlig og var forventet. Klart jeg kunne gjort noe annet, men hvorfor det?
Kan du si litt om din utdanning og bakgrunn?
– Handlesskolen
Hva er det som trigger deg i arbeidet?
– Å ta vare på ansatte og sjåførene, vinne nye kunder og være bedre enn konkurrentene.
Hvordan vil du beskrive utviklingen i arbeidet gjennom årene?
– Den har selvfølgelig vært stor. Det viktigste er at vi alle har fått være en del av den og forbedret styrkene våre gjennom dem, både innad og utad.
Er det noen kollegaer eller andre kontakter som du har jobbet mye med?
– Alle lederne i Håkull Gruppen, spesielt Leif, Tallak, Tor og Geir, men aller mest snakker jeg nok med far og Lena. Ellers var jeg flink til å holde god kontakt med mange av våre sjåfører før covid-19, – det gleder jeg meg til å kunne ta opp igjen.
Spylte containere og ryddet paller
Kjartan hadde en langt mer vanlig barndom, på linje med de andre barna i gaten. Men ikke alle hadde en lekeplass på arbeidsplassen til far som det Kjartan hadde.
– Jeg husker godt hvor kjekt det var å løpe som 7-åring rundt på området, se på lastebilene, sitte inni og også være med noen av sjåførene på tur. Det var stor stas. Etter hvert fikk jeg også jobbe litt. Jeg spylte containere, ryddet paller og var en selvpålagt kvalitetskontrollør for gods fra Bama og Gartnerhallen – det var mye godt der, innrømmer en smilende Kjartan.
Arbeidsplassen til far var også arbeidsplassen til farfar og minnene etter han er mange.
– Særlig husker jeg fisketurene til Egersund, – det var alltid kjekt. Da jeg fikk min første fisk så hadde jeg en klar forventning om at farfar skulle ta den av kroken, men det var helt uaktuelt. «Ta an sjøl» var alt han sa. Læringskurven var høy når man var sammen med farfar. Han sydde aldri puter under armene på folk og kunne være både markant og hard som leder. Sta var han også og var ingen du ville komme i krig med. Men han hadde alltid et smil på lur og et godt glimt i øyet.
– Et annet minne var når jeg fikk sitte på fanget og holde rattet mens han kjørte. Sånt er spennende for en ung gutt.
Det er vel ikke uten grunn at det heter: «En skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli.» Farfar så nok på meg som 3. generasjon ganske tidlig.
Blomsterruten tur-retur Tromsø
– Etter ungdomsskolen hadde jeg sommerjobb som hjelpemann for Geir Nese som kjørte blomsterruten tur-retur Tromsø for Gartnerhallen. Turen tok en uke og ruten gikk via Oslo og dels gjennom Sverige. Over det sommerhalvåret hadde Geir 19 turer, tur-retur, på 20 sammenhengende uker. Det hadde ikke gått i dag.
Etter videregående skole stod militæret for tur
– Siden jeg kunne kjøre lastebil, så ble jeg brukt som kjørelærer, enda jeg ikke hadde sertifikatet – ganske utrolig, men veldig kjekt. Da det gikk galt på en tur fikk befalet og ledelsen et problem. Dette kunne ikke skje med meg som ansvarlig, så historien ble dysset ned. Jeg måtte overføres til en annen leir, enda jeg lovet å ikke si noe, men fikk velge leir selv. Da ble det Lista – deilige Lista, hvor jeg fikk en veldig fri rolle som sjåfør kl. B og styrte meg selv i stor grad. Jeg fikk til og med gå ureglementert kledd, med sivil overdel – som selvfølgelig var en Håkull t-skjorte.
3 tøffe + 3 gode
Mor til Kjartan, Wenche, så selvfølgelig mulighetene han hadde i Håkull, men ville ha han på handelsskolen så han hadde egne ben å stå på. Siden det var smart, så ble det 3 år som han, unnskyld mor, pinte seg gjennom. Da 20-årsdagen kom var det oppkjøring med bestått og en ferdiglastet lastebil med ploger som skulle til Barcelona som ventet. Med seg hjem hadde han hengende konfeksjon som skulle til Dressmann og Giovanni.
– Jeg kjørte den ruta i 3 år og fikk oppleve mye. Om sommeren var det over på flytting for å hjelpe til i høysesongen der. Det var kjekt å kjøre, men en dag skjedde det som var dømt til å skje – far kom til meg og sa at det var nå eller aldri hvis jeg hadde tenkt meg inn på kontoret. Dermed ble jeg transportkonsulent, fikk et kontor, en pc og telefonkatalogen. Fra det kontoret bygde jeg meg en stor kundeportefølje, med mange kunder som vi fremdeles har med oss.
«Gratulerer! Du er herved vår nye daglige leder»
Og det ballet på seg med oppgaver og ansvar for den unge lovende. At farfar; Kristen, hadde store forventninger til at Kjartan en dag skulle overta var det liten tvil om, det hadde Kjartan kjent på i mange år. Nå som han var blitt en mer integrert del av ledelsen i firmaet, så var det uunngåelig at ryktet gikk.
– Jeg visste om det og far snakket om det, men hver gang så unngikk jeg å svare, gjemte meg unna – helt til en dag. Jeg satt i telefonen på kontoret og far kom og stilte seg i døra. Der stod han tålmodig helt til jeg var ferdig i telefonen. Han ville bare gi en rapport fra styremøte som de hadde hatt og sa «Værsågod og gratulerer! Du er herved vår nye daglige leder».
Heldigvis har jeg en fantastisk samboer, Berit, som har tatt hoved-støyten på det «hjemlige» plan. Pappaperm for Kristoffer (født 1998) og Mathias (født i 2001) har vært et ukjent begrep, så Berit har da tatt den kombinerte «jobben» i noen hektiske år. Takk til henne !
– Sånn skjedde det. Jeg var på mange måter klar, selv om jeg hadde prøvd å utsette det i det lengste.
– Jeg skjønte umiddelbart at her måtte det delegeres ansvar, noe som gikk veldig greit med det kompetente og positive teamet jeg hadde rundt meg.
Da kunne jeg konsentrere meg om å lede og det jeg er best på – salg. Men allikevel, nå var jeg sjefen, han som hadde det siste ordet. Det var for eksempel rart å plutselig være sjefen til Tor, han som var min mentor og har lært meg så mye. Heldigvis har vi en fin og flat ledelsesfilosofi med få sjefer og kort vei til oss som har et særlig ansvar for å lede.
En utfordring som gjerne følger både ansvar og eierskap er grensesetting, særlig når man kan gjøre de aller fleste oppgavene som er i selskapet.
Skulder ved skulder.
– Det kan fort bli mye, men jeg er heldig som har mange som ser meg og ikke er redd for å si ifra når de merker at det blir mye på meg. Samtidig er det en fin ting å være synlig og vise at man står skulder ved skulder. Er det rom for det, så synes jeg det er kjekt. Sist sommer satt jeg med Italiatrafikken og det er bare noen uker siden jeg var ute og kjørte på trucken.
Men det har ikke blitt mye av det. For Kjartan har hatt en travel ledertid med mange hatter å bære, stadige omstillinger og en bevisst strategi.
Målet er ikke å bli så store, men å være gode
– Vi er kjerringa mot strømmen og konkurrerer i et marked som preges av store konsern og ensretting. Vi bygger relasjoner, kjører dør til dør, gir en personlig service og tilbyr det de store ikke kan. Vårt mål er ikke å bli så store, men å være gode, nære og ha en sunn drift. Og det lykkes vi med. Vi bygger sten for sten og kan tilby alt det kundene våre trenger. Vi satser på våre folk, vi dumper ikke prisene og holder et høyt nivå på alt. Sjåførene våre er enten norske eller danske slik at kommunikasjonen med kundene alltid går bra.
Etablering i Danmark
– Selv har jeg vært med på å bygge opp Håkull Air & Sea som definitivt har styrket bredden i det vi tilbyr. Da vi bestemte oss for å etablere oss i Danmark, ble det også et veldig viktig grep for å styrke vår posisjon. Siden vi lykkes må å være motstrøms, så var det mange som skalv litt da vi dukket opp i Danmark – det liker jeg.
Det store smilet er det sikreste tegnet på det.
Men det krever sitt. Etableringen i Danmark tok mye tid og krevde mye reising.
– Jeg var i Danmark ukentlig over en ganske lang periode, men når vi nå ser på resultatet og hva det har betydd for Håkull, så var det definitivt verdt det.
4. generasjon?
Så er det selvfølgelig et spørsmål som mange er spente på i en sterk familiebedrift som Håkull: Hvordan ser 4. generasjon ut?
– Både Lena og jeg har to barn hver og vi er begge bevisste på å oppmuntre de til å få seg en utdannelse, slik at de har egne ben å stå på. Så er det selvfølgelig et ønske at noen av de har lyst til å føre Håkull videre når den tid kommer. Min eldste sønn Kristoffer går på BI i Bergen og tar en bachelor i markedsledelse hvor han har skrevet om Håkull. Han sikter mot en master i København. Mathias er i militæret, som ledende menig og vaktkommandør. Etter endt militærtjeneste er planen hans å reise til Høgskolen i Molde for Logistikk-utdannelse.
Men innen en av de to, eller Lena sine, eventuelt ser for seg å overta, kan mye skje.
– Jeg er jo ennå så ung og sprek med mange år foran meg, sier en smilende og fornøyd far, sønn, sønnesønn og daglig leder i Håkull Transport.