Gudmund Håkull

Mange i Håkull har lang fartstid, men bare noen få kan vise til en livstid.

Gudmund Håkull, sønn av grunnlegger Kristen Håkull, ble flasket opp på melk med hint av diesel, eik og røkt kippers – sånt gir mersmak. For ikke å snakke om de mange turene i lastebilen til far.

Gudmund Håkull

Gode minner fra turer med far

– Jeg så veldig opp til far og elsket å være på tur sammen med han i lastebilen. Alt det vi fikk se og oppleve, alle de far kjente og alt det vi hadde på lasteplanet. Spesielt godt husker jeg en langtur opp til Byglandsfjord ved Evje. Da jeg var 5 år stod vi opp i firetiden og kjørte av gårde klokken fem. Først i ti-ellevetiden på kvelden var vi hjemme igjen. Jeg har mange gode minner fra turer med far, – vi gikk godt sammen.

Dette var på en tid da maten ikke var på bordet før jobben var gjort. Far jobbet kl. 07-19 på en vanlig arbeidsdag, og de uvanlige arbeidsdagene var ikke så uvanlige heller. Mor fikk rollen som kontordame med hjemmekontor og organiserte husarbeidet slik at hun, så nær som alltid, hadde mulighet til å høre telefonen og ta imot bestillinger.

– Det var tøffe tider og alt var et resultat av viljen til å innrette seg, stå på og satse videre.

Ekstra stas å kjøpe helt ny lastebil

– En annen tur jeg husker godt var i 1957. Da vi reiste vi til Sandnes for å kjøpe vår første Volvo hos Olav Rieber Thorsen. Dette var den første store Volvo traileren han kjøpte og den kostet hele 57 000 kroner.  Far hadde funnet opp en ny måte å frakte slakt på, og det ga grunnlag for storsatsningen. Dette var forresten også den første lastebilen som hadde Håkullfargene.

Investeringer som dette var nødvendig for å skaffe seg et fortrinn i en bransje med stor konkurranse om jobbene. Dermed var det ikke uvanlig at det var lite igjen – normalen var at det var dårlig stilt økonomisk.

Besøk av banksjefen

– Jeg husker en gang på tidlig 60-tallet at banksjefen kom på besøk hjem til oss. Det var ikke for å kaste glans over en storkunde. Han kom for å gjøre seg opp en mening om hvilke verdier far satt på ved en eventuell utpanting. Som barn glemmer man ikke sånt så lett. Far skjønte at han måtte investere. Han var sta, banet sin egen vei frem og klarte å balansere seg gjennom mange utfordringer.

Lensmannen og betjentene hans var faste kunder

I 1964 kom Gudmund i full jobb på bensinstasjonen på Ålgård, – Håkull Fina Service. Her hadde han ansvaret for stasjonen, med vask og service til kundene.

– Den gang kom vi ut og fylte drivstoff for kunden, vasket vinduene og peilet gjerne oljen også.

Selv kjørte han bare moped, men det var vanlig kost at han kjørte lastebilene rundt på området. Enten det var for å vaske de, kjøre de inn i verkstedhallen, eller fylle tanken, så ordnet han det. At lensmannen og betjentene hans var faste kunder og visste hva som foregikk, var ikke til hinder.

Flyttelass til Paris som 17-åring

Høsten 1965 startet Gudmund på Blaauw Hvarings Handelsskole i Sandnes, mens han jobbet kveldsvaktene på stasjonen og fulgte med på at ting gikk riktig for seg. Og det gjorde det, i den forstand at stasjonen ble kåret til fineste stasjon i distriktet allerede året etter. Gudmund mottok en gullklokke på en staselig Fina middag.

Rett som det var endte Gudmund også opp som reservesjåfør på lastebilene, selv om han ikke hadde sertifikatet. Han kunne kjøre godt nok til at sjåførene tok han med og overlot rattet til han i trøtte stunder. Han var også med som hjelpemann på et flyttelass til Paris som 17-åring, hvor han blant annet ble tatt med på reperbanen og vist rundt i storbyen. Så det var nok en ekstra trøtt morgen som gjorde at Gudmund tok første økten fra Hamburg til Strasbourg for å hente returen.

Fikk sertifikatet

Da Gudmund ble 18 år fikk han sertifikatet. Mens han var og hentet sertifikatet hos Biltilsynet, ble lastebilen hans lastet med varer for transport. Det neste året kjørte han fast, før veien gikk videre til militæret på Evjemoen. Når han var hjemom, så havnet han bak rattet igjen. Det var alltid en tur.

– Jeg husker godt da jeg kom hjem etter endt militærtjeneste, da hadde far kjøpt inn en splitter ny flyttebil som jeg skulle kjøre. Det var stas.

Innkalt til kontortjeneste

På tross av ny bil og trivsel bak rattet, ble han innkalt til kontoret til kontortjeneste i Håkull. Og når han først hadde havnet inne, gikk det ikke lange tiden før han var kontorsjef med ansvar for økonomien. Som økonomiansvarlig fikk han se og lære noen av de triksene som gjorde at far og firmaet hadde klart balansegangen gjennom årene. Et eksempel var innbetalingen av kilometeravgiften.

– Far hadde en kompis hos Biltilsynet, jeg mener han het Skretting. Der hadde han fått ordnet en deal slik at han ikke trengte å betale før tredje purring. Det var en av de tingene som gjorde at vi kom oss gjennom mang en stund med lite likvider.

Den første 18-meters traileren i Håkulls bilpark

Og innimellom ble det rom for en og annen tur, – for å komme seg ut litt. En av disse turene var da Gudmund og Kristen dro til Sverige for å hente den første 18-meters traileren i Håkulls bilpark.

– På vei hjemover merker jeg at far ligger litt annerledes i veibanen enn vanlig. Den nye traileren var en såkalt bulldog med flat front. Etter å ha passert Tonstad og kommet til bakkene ned mot Helleland, er far uheldig og tar borti en fjellknaus og hele traileren hopper opp og trekkvogna blir hengende utfor veien og over Storåna. Det kunne fort gått veldig galt om vi hadde havnet nedi der. Vi fikk tak i noen som bodde i nærheten og fikk organisert en bergningsaksjon av traileren. Selv blødde jeg kraftig fra hånden og trengte å komme meg videre. Jeg fikk sitte på med melkebilen og kom meg til kjæresten min, Wenche, som var sykepleierstudent. Hun tok meg til sykehuset hvor jeg ble tatt hånd om og sydd sammen.

Bryllup og innflytting

I 1970 var det tid for bryllup og innflytting i nytt hus i Sandved terrasse. Der ble han og Wenche en familie med Kjartan som ble født i 1971 og Lena som kom i 1974. Far og mor hadde kjøpt hus noen hundre meter lenger opp i gaten – bevisste på at de gjerne kunne gå til hverandre, men ikke oppå hverandre.

Blir aksjeselskap

I 1971 ble Håkull Transport et aksjeselskap og Gudmund ble sittende med 70 % av aksjene. Umiddelbart høres det veldig lukrativt ut, men for Gudmund, og ikke minst Wenche, ble det mest ansvar og alvor.

– For hvert lån firmaet måtte ha i banken, lå det en pant på huset. Wenche likte ikke å signere på dette. Da jeg kom hjem med papirer på et lån pålydende en million kroner til store investeringer i containere, satte Wenche foten ned og nektet å signere, – i frykt for å miste huset.

– Dermed returnerte jeg uten signatur til vår «finansmann» Ola Ousdal som tok turen opp til Wenche. Kort fortalt forklarte han at uten dette lånet, var det større sjanser for at hun mistet huset enn om hun signerte. Wenche signerte, – og heldigvis gikk det bra.

Mer ansvar

Årene gikk og Gudmund hadde en hånd om litt av hvert. En tid var han økonomisjef og hadde ansvar for drift av flytteavdeling. Flytteavdelingen har sommeren som sin travleste tid med 15 flyttebiler på høygir sommersesongen. Generelt er det en helt annen og langt mer profesjonell drift som preger Håkull og Gudmunds hverdag i 70-årene og inn i 80-årene. Avdelingene er blitt mange og trafikken stor. Gudmund har i perioden vært involvert i mye, blant annet Håkull Frakt i Oslo og oppbyggingen av utlandsfrakten.

Da Kristen bestemte seg for å si opp sin stilling som direktør i 1987, var det nok mange som tenkte at Gudmund kom til å overta. I stedet skisserte Gudmund opp en ny struktur hvor man delte selskapet i et drifts- og et eiendomsselskap slik at verdiene kunne sikres.

– Det var blitt såpass store verdier i selskapet med alle investeringene som var blitt gjort. Jeg opplevde at det å ivareta denne delen av Håkull, var det som passet meg best. Derfor ble det salgssjef Tor Bolme som overtok som daglig leder av driftsselskapet, og far kunne tre av slik han ønsket.

De ansatte og sjåførene er viktigst

For Gudmund og Håkull-familien har det, oppi alt, alltid vært de ansatte og sjåførene som har vært viktigst, samtidig som det skal være inntjening og gode forhold.

– Vi har i alle år søkt å ta vare på våre egne og bygge en storfamilieopplevelse for alle som er involvert i Håkull.

– Det er mange faktorer som tilsier at vi har lyktes med det. Vi ser det i den lave utskiftningen blant ansatte, mange med lang fartstid, trofaste kunder og gode tilbakemeldinger. Det er en av de tingene som gjør at vi skiller oss ut og foretrekkes av mange.

Tilbaketrukket … nesten

Gudmund har trukket seg ut av alle lederroller, men ikke ut av kontoret.

– Jeg har stor glede av å fremdeles være til stede med storfamilien min som en del av miljøet, selv om jeg har en friere rolle og kortere dager. Far sluttet tvert, så der er vi forskjellige, men så hadde han et ganske annerledes og langt mer krevende arbeidsliv enn det jeg har hatt på mange måter. Nå assisterer jeg Tallak med å føre regnskap og fakturerer for Håkull Eiendom, og så er Kjartan og Tallak rause og tar et lite morgenmøte inne sammen med meg hver dag. Dette trives jeg veldig godt med og fortsetter gjerne også etter jubileet, – jeg er veldig glad for å kunne bruke hjernen og være i miljøet.

5 kjappe

Hva hører du helst på i bilen?

– P4, Country og gjerne Sputnik, men det er lite populært hjemme. En gang jeg sovnet med Sputnik i bakgrunnen, tok Wenche alle kassettene og kastet de ut i elven.

Hva ser du helst på TV?

– Nyheter, debatt, og gjerne en spion- eller krigsfilm i ny og ne.

Hvilken bok har du på nattbordet?

– Har aldri vært noen lesehest, så der er god plass på natbordet.

Hva gjør du helst på fritiden?

– Trening og hyttebruk står høyt, og mye reising har det også blitt. Jeg har gått Sesilomi 28 ganger, vært på toppen Kilimanjaro, gått Skarvarennet mange ganger, tog til Kina fra Sandnes hvor vi blant annet tok den transsibirske jernbanen. ...også har jeg løpt London maraton, det må du få med.

Hvor/hva er Håkull om 75 år?

– Med tanke på den enorme utviklingen som har vært de siste 75 år, er det vanskelig å se dette for seg. Jeg er redd for at Transport avd. er solgt og vekke, men hvem vet – vi har jo løst alt frem til i dag? Eiendom eksisterer nok på et vis.

Helt til slutt ...

– Jeg er utrolig takknemlig til alle, men har tenkt mye på Leif i Danmark som har vært syk. Han har skapt en god drift og suksess for oss i Danmark.

Menneskene i Håkull

De er mange – og mange av de har vært der i mange år. For hos Håkull handler det om alle menneskene som er der til enhver tid. De snakker om Håkullfamilien og at føler seg hjemme der. Her kan du bli bedre kjent med noen av dem.