Når startet du i Håkull?
– Jeg var først innom Håkull et par år på slutten av åttitallet. Da jobbet jeg med Sverige trafikken. Etter noen år var jeg tilbake hos Håkull. Da startet i 1992 som befrakter med Englandstrafikken og stykkgods. Den gang gikk det jo en båt mellom Stavanger og Newcastle. Siden det har jeg vært innom de fleste trafikkene vi har, før jeg havnet over på flytting som leder for avdelingen i 1997.
Hvilken avdeling er du i i dag?
Håkull AS, avd. Flytting
Hvorfor ble det Håkull?
– Jeg jobbet hos BP med firmaboliger og innkjøp av flyttetjenester i forbindelse med Ula prosjektet. Der ble jeg kjent med Håkull som var leverandøren av flyttetjenester. Jobbet der først en periode, men forsvant ut igjen i forbindelse med et oljeprosjekt. Var en periode hos Tollpost Globe International. Også der ble Håkull ofte brukt som leverandør, før det åpnet seg en mulighet hos Håkull igjen. Jeg er veldig glad for det i dag.
Kan du si litt om din utdanning og bakgrunn?
– Etter gymnaset ventet førstegangstjenesten i Luftforsvaret. Der tok jeg befalskurs og hadde tilbud om å fortsette med en jobb i Forsvaret. I stedet tok jeg, som mange andre, en jobb i «oljå» og har ikke angret på det. Jeg har Speditørskolen og en rekke med kurs. Har også førerkort på det meste som har hjul.
Hva er det som trigger deg i arbeidet?
– Det er aldri to like dager. Oppgavene er mange, og oppdragene er veldig forskjellige. Vi flytter alt mulig fra skjøre og verdifulle museumsgjenstander til safer på flere tonn. Det er flere av våre ansatte som har utviklet en spesialkompetanse innen flytting – så vi er alltid klare for nye utfordringer.
Hvordan vil du beskrive utviklingen i arbeidet gjennom årene?
– Det er en stor overgang fra den tiden hvor vi brukte teleks og sjåførene ikke hadde mobiltelefon, til dagens situasjon. I mange år måtte sjåførene ha med seg kontanter i de aktuelle valuta, fordi drivstoff og lignende skulle betales kontant. Vi måtte stadig ha orden på engangs kjøretillatelser for landene som skulle transitteres. Flyttekundene sendte oss gjerne et brev i posten med opplysninger om flytteoppdraget. Så svarte vi med et skriftlig tilbud fra ekte skrivemaskin og la gjerne ved en ferdig frankert svarkonvolutt. Blåpapir ble brukt om vi skulle ha en kopi. Dialogen kunne ta flere uker på den måten mens vi i dag kan gjøre den samme prosessen på noen få minutter.
– Aktiviteten svinger gjennom året med sommerferien som toppen. Tidligere var flytting et enda større marked med ekstra stor aktivitet i feriene. Da var det ikke uvanlig at vi hadde den eldre og avskrevne delen av bilparken i reserve, og brukte sesongarbeidere i bemanningen. Det kunne være både bønder og offshorearbeidere som hadde dette som ekstrajobb.
– I noen år hadde vi også et avdelingskontor for flytting i Oslo. I 2002 kjøpte vi opp Wilh. Bakke transport AS, et lokalt flyttebyrå i Stavanger. I den tiden var det en kraftig vekst som varte frem til 2008. Deretter har omsetningen falt tilbake og stabilisert seg. Vi har kontinuerlig tilpasset oss etterspørselen, både i vekst og i nedgang.
– Håkull eier flyttebilene selv, og har avtaler med andre som vi bruker ved behov. I dag er det et titalls egne biler i sving.
Er det noen kollegaer eller andre kontakter som du har jobbet mye med?
– Selv om vi har flere aktivitetsområder, så er vi en familie i Håkull, fra eiere til sjåfører, og det tror jeg kundene legger merke til. Vår kvalitet og kompetanse er bevist gjennom medlemskapet i den internasjonale organisasjonen for profesjonelle flyttebyrå: FIDI. Der blir medlemmer kontinuerlig revidert på kvalitet og setter oss i et nettverk av de beste flyttebyråene over hele verden. Her på kontoret har Gudmund Håkull alltid engasjert seg i flytteavdelingen. Han har selv drevet flytteavdelingen i mange år og er en god sparringspartner for oss når det skal tas avgjørelser. Utad har vi mange gode forbindelse i FIDI og det norske Flytteforbundet.
Er det noen turer eller historier fra din tid i Håkull som du husker spesielt?
– De beste historiene egner seg ikke på trykk. I dag er alt mer regulert og rutinepreget, så det er mindre rom for fargerike hendelser. For min egen del husker jeg ekstra godt da vi hadde egne folk på oppdrag i Tripoli og Alger. I Alger var det væpnet eskorte og usikkert om de ville rekke hjem før jul. Vi ventet lenge på klarsignal til å levere flyttegodset. Heldigvis gikk fortollingen i orden til slutt og vi fikk folkene hjem i tide.