Lena vokser opp på Sandved terrasse sammen med storebror og mor og far. Oppveksten som 3. generasjon Håkull har vært spennende år for henne, – år sammen med familie og gode kollegaer som har vist veien. Steg for steg har vært, og er fremdeles, et godt motto.
Ikke aktuelt å være sjåfør
– For meg var det aldri aktuelt å være sjåfør, så da ble det å hjelpe til på kontoret. Allerede i 15-16 års alderen var jeg sommervikar i resepsjonen med sekretæroppgaver. Noen spenningsmomenter ble det som sommervikar, siden det var jeg som måtte passe på at safen inneholdt nok valuta til sjåførene som skulle ut på tur. Bankdamen ringte far noen ganger og var noe urolige med tanke på at jeg kjørte frem og tilbake Håkull og banken på moped og ryggsekken full av valuta. «Pytt, pytt,» sa far, «det går nok godt.»😊
Jeg ble kjent med Håkull på min måte, og fikk smaken for kontorarbeidet. På videregående skole valgte jeg linjen med språk og saksbehandling, som også ga med nyttig kunnskap.
I 1994 var Lena russ. Etter videregående skole begynte hun å jobbe på bensinstasjon hvor hun var frem til hun og en venninne bestemte seg for å reise til Spania og lære seg spansk. De lærte språket, bodde enkelt og hadde det veldig kjekt. Da hun kom hjem igjen i 1995, så stod døren åpen hos familiebedriften.
I trygge hender
– Da begynte jeg i resepsjonen hvor jeg følte meg hjemme. Det var godt å lande og slå røtter. Etter en tid tok jeg et tollbehandlingskurs i Oslo og jobbet siden med alt av eksport og import som befrakter assistent i mange år. Jeg ble også en erfaring rikere da Kjartan »solgte» meg til Kverneland Underhaug for å få fraktavtalen i boks. Avtalen gikk ut på at jeg skulle jobbe hos Underhaug som ansvarlig for at alle maskindeler fra utlandet ankom Underhaug til rett tid. Mulig noen på Håkull kontoret ble litt lei av masingen min: KOR BLIR VARENE AV TE UNDERHAUG 😉 Jeg fikk prøve å sitte på andre siden av bordet og se hvor viktig det er at all transport kommer frem til riktig tid. Dette lærte jeg mye av.
– Jeg har alltid tatt et steg videre og lært mer, samtidig som at jeg har kjent mine begrensninger.
Med det var en som ikke kjente på de samme begrensningene, og det var Kjartan. Og Kjartan var på jakt etter en selger til, eller transportkonsulent, som han kaller det.
– Da Kjartan kom og sa at han ville at jeg skulle inn på salg, så hadde jeg vanskelig for å se at dette skulle være noe for meg. Dette var i 2011. Men Kjartan overtalte meg, lærte meg opp, tok meg på sine salgsmøter, sendte meg på intensivkurs og etter hvert begynte jeg gradvis å bygge min egen kundegruppe. Kjartan ble også med på noen av mine kundebesøk i starten, så jeg var hele tiden i trygge hender. Jeg jobber mot små og mellomstore bedrifter og fikk legge ut på en reise fra det utenkelige til det umistelige. Jeg trives kjempegodt og kan ikke tenke meg noe annet.
– Det siste året har vært krevende på mange måter og jeg savner veldig å komme meg ut på kundebesøk, det blir en helt annen dynamikk uten det.
At transport er viktig sier seg selv, og som med mange av de andre viktige tingene i liv og hverdag, så er det lett å det for gitt. Da er det flott å få noen klare signaler på viktigheten av transporten, og ikke minst, viktigheten av de som står på for at ting kommer frem som de skal.
– Vi har klart å få Kongens fortjenestemedalje i sølv til Ole Idland og Gudmund Håkull for 50 års ansettelse i Håkull og deres bidrag til samfunnet av andre karakterer. Dette er vi stolte av, og kanskje ble det med disse to ……… Hvem vet…