Når startet du i Håkull?
– Jeg startet i 1989 som innleid av H.K. Solberg. Jeg startet med ruten til Portugal og etter hvert Sør-Europa. Fra 1992 kjørte jeg fast til Italia helt fram 09. Da ble jeg skadet og parkert i 9 år med ødelagt rygg og bein. Det var noen fæle år med smerter, rehabilitering. De årene bodde jeg i Italia hvor jeg trives veldig godt. Så kom jeg omsider tilbake i 2018.
Hvilken avdeling er du i i dag?
– Nå kjører jeg stort sett bare Sverige og en sjelden gang til Danmark. Jeg har sett har sett nok av Europa og trives utmerket med Sverige.
Hvordan hadde det seg at du begynte hos Håkull?
– Ja, det er et godt spørsmål, – det ble Steinar som bestemte det i sin tid og siden har det vært helt topp.
Kan du si litt om din utdanning og bakgrunn?
– Jeg har vært sjåfør hele mitt voksne liv og er utdannet storbilmekaniker, så det har gått litt om hverandre. Jeg er født og oppvokst med bil og fikk det inn med morsmelka, omtrent som Gudmund vil jeg tro.
Hva er det som trigger deg i arbeidet?
– Det er bestandig utfordringer som dukker opp i møte med andre. Selv liker jeg å møte folk og prøver å representere Håkull på en god måte. Det synes jeg er kjekt å lykkes med.
Hvordan vil du beskrive utviklingen i arbeidet gjennom årene?
– Det har vært en stor digital utvikling og det blir jo ofte en utfordring når en drar litt på åra. Men det som er i bilene synes jeg det går veldig godt med. Før så stod vi ofte ved telefonboksen og ventet til de ringte fra kontoret med beskjed om hvor vi skulle kjøre videre. Nå er det behagelig og en stor trygghet i å forholde seg til ferdige ruter og direkte kontakt ved behov. Det er i grunnen fint at noen følger med og sender info underveis.
Er det noen kollegaer eller andre kontakter som du har jobbet mye med?
– Her har det også skjedd en del forandringer. I dag er vi mer spredt enn tidligere. Før hadde vi faste punkter hvor man stoppet og traff hverandre. I dag er det klokka som bestemmer når du skal stoppe, så vi treffes langt sjeldnere. Til gjengjeld så er det destod hyggeligere når man endelig får anledning. Ellers er det Solberg som holder meg med bil og Håkull holder meg med jobb. Tor i Kristiansand er jo en jeg har hatt en del kontakt med opp gjennom årene. Jeg føler jeg har et godt forhold til de fleste. I mange år var det Henning som styrte oss, nå er det Kristina og Ole som sørger for alt jeg trenger. Jeg tror jeg kjenner stort sett alle sammen og føler med absolutt som en del av Håkull familien. Det er et helt spesielt samhold, og det synes jeg er veldig bra og veldig viktig.
Er det noen turer eller historier fra din tid i Håkull som du husker spesielt?
– Jeg har kjørt langt i alle år, men ikke opplevd noe spesielt. Jeg føler jeg har vært skjermet for det aller meste.