Daglig leder, Kjartan Håkull, forteller:
– Min første tanke var at nå var det slutt, nå er vi ferdige. Det var vanskelig å se veien videre med en gang, – du kan si vi prøvde å desperat å finne et tåkelys til hjelp. Det var først når nyheten om at transportnæringen var ansett som samfunnskritisk, at sikten kom tilbake. Nå var det bare å hive seg rundt, for dette var vi ikke forberedt på.
– En av fordelene våre var at vi kunne ta det skikkelig med en gang, uten å måtte gå via styret osv. Dermed flyttet vi pulter, fikk tak i håndsprit, munnbind, osv. Vi etablerte 2 meters regelen med en gang og har fulgt den hele tiden.
– Når det gjaldt sjåførene så måtte vi finne en løsning. De var jo vant med å komme inn i skranken til oss og vi ville gjøre alt vi kunne for å ikke måtte støte de vekk fra oss. Ved bruk av plexiglass fikk vi tilrettelagt for at sjåførene fortsatt kunne komme inn til oss, – heldigvis. For oss er denne kommunikasjonen veldig viktig – ikke minst for å bevare TEAM HÅKULL! Alle er inkludert, uten sjåførene er vi ingenting. Kontoret likeså.
– I det daglige har vi brukt vettet og tatt hensyn. Vi kan ikke ha hjemmekontor og er derfor veldig takknemlige og stolte av at vi har klart oss uten smitte på kontoret. All har vært veldig flinke til å tilpasse seg og alle setter pris på å få være her. Kun 3 av 120 sjåfører er godt skussmål, særlig med tanke på at de må ut i ilden, krysse grenser og ta større risiko. De er heltene våre!